A Christmas Carol er en av mine favorittjulehistorier hele tiden. Kanskje fordi det meste av året føler jeg meg som en litt cranky Ebenezer Scrooge, men når Thanksgiving er over, blir mitt humør lettere over ånden til den kommende ferien. Det ser ut til at noen noen år føler behov for å gjøre en oppdatering på den klassiske historien, og noen ganger fungerer den. Heck det har absolutt vært mange versjoner gjennom årene (over to dusin på TV og i filmer ifølge IMDB), og jeg har hatt glede av mange av dem selv.
Denne gangen gir regissør Robert Zemeckis (som ser ut til å aldri lage en ny live-actionfilm så lenge han lever) oss en ny 3D, IMAX, CGI motion-capture-ekstravaganza. Hvis antallet moteord der ikke forteller deg hva denne filmen egentlig handler om, så kan jeg ikke hjelpe deg.
Filmen spiller Jim Carrey i en rekke roller, spesielt gamle Scrooge selv. Scrooge-karakteren, med sine karikaturlignende funksjoner, er faktisk den mest effektive i filmen (heldigvis siden han er ledelsen). Carrey spiller også de tre spøkelsene som hjemsøker Ebenezer så vel som Joakim i yngre aldre. Vi har også Gary Oldman som først og fremst spiller Bob Cratchit og Bob Hoskins (kort) som Scrooges gamle sjef Mr. Fezziwig. Jeg nevner spesielt disse to fordi noen tok beslutningen om å få karakterene til å se veldig ut som skuespillerne som portretterte dem. Jeg vet ikke hvilken effekt de gikk etter, men jeg kan fortelle deg hva resultatet ble: Skummelt.
Det var bare bisarrt å se på en CGI-karakter som så så ut som Oldman, men ikke - med det eneste semi-menneskelige animatroniske utseendet som definerer "den uhyggelige dalen" (de veldig subtile tingene som ikke stemmer i et forsøkt foto-ekte dataanimert skildring av mennesker). De fleste karakterene led av det samme - det var som å se en animatronisk skjerm på Disneyland.
På den annen side var det glimt av utrolig realistiske mennesker i filmen - men disse var alltid på avstand. Det var en scene der jeg ønsket å tro at de satte inn en live skuespillerinne i filmen akkurat som et "påskeegg." Jeg respekterer Zemeckis for det han gjør, det gjør jeg virkelig - han prøver å skyve grensen når det gjelder mennesker gjengitt som CGI. Problemet er at du må få det PERFEKT, ellers hjernen din bare slags kortslutning og ser på denne "nesten ekte" personen på skjermen. Dette er grunnen til at de fleste CGI-animasjonsfilmer bruker karikaturer av mennesker - det er lettere for sinnet å akseptere. Ved å lage blåhudede, altfor høye romvesener med rare ansiktsegenskaper tror jeg James Cameron vil komme seg rundt dette i Avatar.
Og når vi snakker om den kommende 3D Cameron-helmed ekstravaganza, A Christmas Carol er i 3D. Jeg har sagt mange ganger før at jeg er en fan av 3D-kino, men ikke når den brukes som en gimmick. Samlet sett likte jeg virkelig filmens 3D-utseende, men det var en sekvens som ble sittende fast i filmen som bare ikke hørte hjemme og var der bare for å vise frem berg-og-dal-baneeffektene og overdrevet 3D i filmen. Det var minst en fem minutters sekvens, og jeg banket mentalt på fingrene og ventet på at den skulle være over, slik at vi kunne komme tilbake til historien. Sideanmerkning: Det så ut til å være en liten hyllest til den "lille asken" -scenen fra Army of Darkness.:)
Så hva likte jeg? Historien, selvfølgelig, men de får ikke æren for det. Jeg likte åpningsscenen, som var veldig effektiv til å vise bare HVOR elendig og fryktet Joakim var. På baksiden likte jeg virkelig den "post-mean" avslutningen av filmen - det ga oss virkelig mer tid med den angrende Ebenezer enn jeg har sett i noen versjon til dags dato.
I tillegg til det jeg har nevnt, var det jeg ikke likte at filmen var over hele spekteret når det gjelder tone - noen ganger var den tullete-morsom, og til andre tider hadde scener som jeg tror vil skremme pokker ut av lite barn. Når dørhåndtaket hans kommer til liv, er det en skikkelig skremmelse, og Marleys kjeve som løsnet var verdig en skrekkfilm IMHO. Selvfølgelig satte de et lite "ha ha" øyeblikk på slutten av den ene, men da har barna dine fått baugen redd ut av dem. Åh, og jeg må nevne spøkelset av julefortid - en av de mest uforklarlige latterlige karakterene jeg noensinne har sett på skjermen. Så igjen, kanskje det er meg, noen mennesker lo av det, men ærlig talt ble jeg forvirret over poenget med hva som gjorde og syntes det var rett og slett dumt.
Ingen tvil om at det vil komme kommentarer nedenfor, som vittig kaller meg en Joakim, men du er for sen, jeg gjorde det i innledende avsnitt.:) Men seriøst, som sagt, jeg elsker denne historien - og jeg skulle ønske at Zemeckis hadde forlatt CGI og gjort det til en live actionfilm basert på den klassiske fortellingen.
Vår vurdering:
3 av 5 (Bra)