Runner Runner kommer ikke til å levere noe friskt eller unikt og bare gjenoppretter historiens buer og karaktertroper som publikum vil ha sett flere ganger før.
I Runner Runner er Richie Furst (Justin Timberlake) en kandidatgrad i finansiering ved Princeton University - i tillegg til markedsføringsrepresentant for et av internettets største online spillfirmaer. Dessverre, når dekanen slutter med gradstudentens henvisningsvirksomhet, kan Furst ikke følge med på skolebetalingene og tvinges til å risikere resten av sparepengene sine i håp om å vinne nok penger på online poker til å betale seg gjennom resten av skolen. Furst er oppvokst i en verden av høye innsatser av faren. Furst er en dyktig kortspiller, som raskt rekker en solid pott med gevinster, bare for å se at det hele tappes bort av en mistenksom spiller med et uhyggelig gevinstforhold.
Overbevist om at han er blitt kastet ut av skolepengene sine, booker Furst en flyreise til Costa Rica for å få ansikts tid med den tilbakevendende Ivan Block (Ben Affleck), administrerende direktør i Midnight Black (selskapet Furst mistenker å ha juks) for å få gevinsten tilbake. Imponert av Fursts smarte og spillekunnskap, tilbyr Block ham en drømmejobb med en syv-sifers lønn i det pittoreske landet - til og med at Furst kan ansette noen av sine nærmeste venner for å hjelpe til med å styre selskapet. Det går imidlertid ikke lenge før Furst blir kontaktet av FBI Agent Shavers (Anthony Mackie) som deler et helt annet perspektiv på Ivan Block og Midnight Black imperium - innsikt som setter Furst og vennene hans i alvorlig fare.
Runner Runner ble regissert av Brad Thurman, mest kjent for sin kritiske og kommersielle hit The Lincoln Lawyer i 2010, fra et manus av Ocean's Thirteen forfatterpar, Brian Koppelman og David Levien. Dessverre, til tross for solide talent bak kameraet og en kompetent rollebesetning, er Runner Runner en flat og generisk drama-thriller fra start til slutt. Verst av alt, til tross for en rekke tunghendte allegorier om risiko (og satse på deg selv), klarer ikke filmen å gjøre noe interessant med sitt spillemne - som til slutt ikke er noe annet enn et bakteppe for en kjent historie om korrupte tjenestemenn og opportunistiske forretningsfolk. Generelt er det ikke en dårlig film, siden det er nok av forløsende kvaliteter som vil gjøre den underholdende for visse filmgjengere,men Runner Runner kommer ikke til å levere noe friskt eller unikt og bare gjenoppretter historiens buer og karaktertroper som publikum har sett flere ganger før.
Den største ulempen for mange seere vil være filmens historie - som beveger seg så raskt at den har liten tid til å utvikle verdig gevinst eller dramatisk spenning. Den korte 90-minutters runtime er en klippe-notert versjon av hendelser - og fremhever viktige øyeblikk mellom karakterene når de angår de større bevegelsene i historien, men gidder sjelden å gi noen subtile utviklingsøyeblikk som skiller gode og store dramahistorier. I stedet er majoriteten av scenene punkt-kontrapunkt-utvekslinger på nesen som gradvis avslører Block for å være en sosiopat, mens Furst deretter tilpasser seg for å beskytte seg selv. Når momentum stanser, introduserer Thurman en ny karakter (eller trussel), noen blir stanset i ansiktet, eller Agent Shavers blir ført inn i miksen for mer skjermtid (og roping) - fordi under overflaten,historien og karakterene er for tynne til å opprettholde interessen uavhengig.
Til tross for rollene som for det meste en tone, klarer rollebesetningen å holde ting engasjerende. Timberlake gir nok en gang en relativt generisk, men sympatisk allmenn (lik hans desperate / naive / intelligente Will Salas fra In Time). Skuespilleren leverer i nesten alle scener i filmen, stående tå-til-tå med en veteran Affleck i en lang rekke interaksjoner - der Furst er på toppen av verden, livredd fra tankene sine, eller desperat prøver å skjule frykt og misnøye. Det er ikke en spesielt nyansert forestilling, men Timberlake løfter Runner Runner gjennom ren vilje og sjarm for å distrahere fra ellers vaniljesaga-materiale.
Affleck jobber på et dypere plan, men den klønete og forhastede fortellingen lar ikke skuespilleren presentere Block som noe mer enn en lun og kriminell kriminal kriminell. Det er morsomt å se den prisbelønte skuespilleren / filmskaperen overgang Blokk fra en vennlig og innbydende mentor til en vridd og grusom fiende, men suksessen med forestillingen skyldes utelukkende Afflecks levering - som tilbyr litt katartisk humor i anspente, men ellers livløse scener.. Når det er sagt, til tross for noen skarpe finesser fra Affleck, er Block ikke spennende nok til å selge filmen på egenhånd og kommer til kort som en minneverdig eller spesielt oppfinnsom antagonist.
Dessverre er henholdsvis Gemma Arterton og Anthony Mackies Rebecca Shafran og Agent Shavers savnet muligheter - henvist til utstillingsmaskiner med lite individuelle utforskninger. Shafran er faktisk en av de mer interessante karakterene i filmen, med et spennende backstory så vel som dramapotensiale som går helt uutforsket, og Shavers blir frastjålet for generisk / sint FBI-agentplikt - som til tross for liknende Mackie i rollen, presenterer ikke noe friskt om amerikanske operater som arbeider utenfor jurisdiksjonen.
Den klart største mangelen ved filmen er mangelen på sammenkobling mellom spilleverdenen og karakterene i selve filmen. Tidlig et glimt fra kulissene til online spillindustrien er fengende, men filmen forplikter seg aldri til å opprettholde innsikten når den større kriminalitetsfortellingen låses på plass. Gjennom filmen prøver Thurman å minne seerne på at Runner Runner handler om å gamble gjennom tunghendte metaforer og eksponering som forklarer sammenhengen mellom high-stakes poker og high-roller levende, men ingen av disse ideene kommer i full sirkel ved slutten - som historien låser seg i en standard katte- og musefot.
Som et resultat vil spillentusiaster sannsynligvis konkludere med at Runner Runner er en grunne, og helt overfladisk, se på hobbyen / virksomheten sin, mens alle som håper på et skarpt blikk bak kulissene vil finne filmen prioriterer generiske historien over nyskapende drama. Solide forestillinger antyder at Thurman et sted langs linjen mistet synet av alle fengende kroker i sin spill-thriller - i stedet leverte et bløtt og kjent narrativ som, gitt de nese-beskjedene om å strebe etter storhet, ironisk nok, tar svært få risikoer.
Hvis du fremdeles er på gjerdet om Runner Runner, kan du sjekke traileren nedenfor:
-
(avstemming)
___
Runner Runner kjører 91 minutter og er rangert R for språk og noe seksuelt innhold. Spiller nå på teatre.
Gi oss beskjed om hva du syntes om filmen i kommentarfeltet nedenfor.
Følg meg på Twitter @benkendrick for fremtidige anmeldelser, i tillegg til film-, TV- og spillnyheter.
Vår vurdering:
2 av 5 (OK)