Mekaniker: Resurrection Review
Mekaniker: Resurrection Review
Anonim

Mechanic: Resurrection er en tankeløs B-film med lite stoff å merke seg, men de som liker Statham bør ha det morsomt.

In Mechanic: Resurrection har Arthur Bishop (Jason Statham) trukket seg fra å være en kontraktmorder og slår seg ned i et fredelig liv i Brasil. En dag på en restaurant møter han medarbeidere sendt av den mangeårige fienden Riah Craine (Sam Hazeldine), som truer med å avsløre det faktum at Arthur egentlig ikke er død hvis Bishop ikke godtar å utføre tre jobber for Craine. Arthur rømmer og trekker seg tilbake til sitt hjem i Thailand og begynner å undersøke menneskene som er etter ham.

Mens han er der, blir Bissa tiltrukket av Gina (Jessica Alba), en humanitær som driver en skole for barn i Kambodsja. Hennes handlinger har gjort henne til et mål for Craine. Mens biskop og Gina planlegger en måte å takle situasjonen deres på, kommer Craines menn til Thailand og kidnapper Gina. Arthur får deretter et ultimatum: fullfør trio med drap for Craine, eller den nye kjærligheten i livet hans dør.

En oppfølger av filmen The Mechanic fra 2011 (som var en nyinnspilling av Charles Bronson-kjøretøyet fra 1972), Mechanic: Resurrection's primære mål er å levere Jason Statham-fans med en annen underholdende opptreden av skuespillerens etablerte merkevare. I det er det stort sett vellykket, selv om det er mange mangler underveis. Mechanic: Resurrection er en tankeløs B-film med lite stoff å merke seg, men de som liker Statham bør ha det morsomt.

Filmens største problemer ligger i første akt. Oppsettet for hovedfortellingen er latterlig og uten tvil noe innviklet. Det tar også litt tid før handlingen varmes opp, og det meste av denne strekningen av filmen bøyer seg uten å være så overbevisende. Manusforfatterne Philip Shelby og Tony Mosher prøver å bruke romantikken mellom Arthur og Gina som et følelsesmessig anker, men de mislykkes i den forbindelse på grunn av manglende utvikling. Utviklingen av deres forhold er forhastet, noe som vil gjøre det vanskelig for noen seere å kjøpe inn fullt ut. Dette aspektet ville ha hatt nytte av å bli utdypet mer (eller være noe helt annet). Det hjelper heller ikke at Statham og Alba ikke akkurat lyser opp skjermen når de er sammen. Deres kjemi er brukbar, men knapt minneverdig.

Mekaniker: Oppstandelsen tar seg opp når Arthur får oppdragene sine. Regissør Dennis Gansel benytter Statham og talentene hans godt i å konstruere de forskjellige dødballene. Det er en viss glede å se at Bishop figurerer en måte å håndtere stadig mer umulige (og over-the-top) situasjoner, men det fører til noen minneverdige øyeblikk. Spesielt en scene som minner om Tom Cruises berømte skalering av Burj Khalifa i Mission: Impossible - Ghost Protocol er godt konstruert og anspent, og fungerer som en av oppstandelsens sanne spenninger. Det er tider i andre akt som strekker begrepet suspensjon av vantro til store lengder, men det er likevel morsomt å se Bishop utføre sine drap på iøynefallende steder som Malaysia og Sydney. For det meste ser handlingen bra ut på storskjerm,selv om visse biter lider av åpenbar grønn skjerm.

Som man kunne forvente, er Statham pålitelig som alltid i rollen som den no-nonsense actionhelten. Det er sant at Arthur Bishop ikke er langt fra karakterene skuespilleren har spilt før i karrieren, men han har fortsatt det som trengs for å bære en film som denne. Dessverre gjør det papirtynne skriptet ham eller hans medstjerner ikke mye rettferdighet. Alba får veldig lite å gjøre annet enn å være jenta i nød, og Hazeldines Craine er en veldig generisk skurk. Shelby og Mosher prøver å injisere litt historier for å forbedre dynamikken til Craine og Bishop, men det kommer over som konstruert og tvunget uten å legge mye til prosessen. Tommy Lee Jones hammer det opp som våpenhandler Max Adams og har noen morsomme interaksjoner med Statham, men også han har lite å gjøre. Jones gir en viss gravitas til rollen, mengjør litt del skiller seg ut mer enn det ville ha med en annen skuespiller.

En ting Mechanic: Resurrection har gått for det, er at den helt omfavner sin status som en stor, dum actionfilm utgitt i løpet av hundedagene på sommeren. Selv om det ikke vil gjøre det tiltalende for alle publikum, vil visse filmgjengere glede seg over å se det. Oppstandelse prøver ikke å være noe større eller mer ambisiøs og fungerer som tilbakeblikk til stjernedrevne filmer fra en tidligere tid. Det er både en proff og en ulempe, men filmen er skreddersydd for en bestemt demografi. Selv de som gleder seg over Statham som klipper håndlangere, kan være hardt presset til å kalle oppstandelsen "god", men sluttresultatet tjener likevel poeng for å vite hva det er og komme gjennom det.

Til slutt er Mechanic: Resurrection sannsynligvis det de fleste seere forestilte seg da de hørte en Mechanic-oppfølger kom gjennom rørledningen. Det er ikke mye mer enn en osteaktig actionbolt, men så lenge folk skjønner hva de er ute etter og justerer forventningene sine i samsvar med det, vil de få et spark ut av det. Med mindre en er en hard Statham-fan, er det ikke verdt turen til teatret, men Resurrection kan ha et hyggelig liv som en skyldig glede når det treffer hjemmemedier.

Tilhenger

Mechanic: Resurrection spiller nå på amerikanske teatre. Den går i 99 minutter og er vurdert som R for vold gjennom hele språket.

Gi oss beskjed om hva du syntes om filmen i kommentarene nedenfor!

Vår vurdering:

2 av 5 (OK)