Følgende inkluderer SPOILERS for Black Panther.
Black Panther har allerede forandret superhelten filmspill, og slå rekorder til venstre og høyre, selv om en av de mest konsentrerte påvirkningene kan være på X-Men.
Det er mange grunner til at popkultur-akademia, seriøs tegneseriejournalistikk og en hel del fagpersoner i tegneserier selv har en tendens til å se skeivt på de sjeldne fandomsklagene som denne eller den andre boka har "blitt for politisk" eller at visse karakterer ikke burde brukes til å "tvinge en agenda", men det mest fremtredende pleier å være at slike naysaying flyr i møte med mediets historie. Selv om det til tider er mer eksplisitt enn andre, er forestillingen om å bruke superhelttegneserier som et fortellende fartøy for å utforske og promotere (eller fordømme) viktige saker av dagen like gammel som tegneserier selv - ja, enda eldre med tanke på at så mye av superheltelitteraturen stammer fra den politisk ladede "massetiden" av sci-fi og fantasy-historiefortelling.
De mest berømte eksemplene vil være kjent for enhver fan av sjangerenes historie: Supermans skapere gjennomsyret opprinnelseshistorien sin med elementer fra sin egen jødiske bakgrunn og innrammet hans bedrifter som et ideal for den amerikanske innvandrerhistorien; Wonder Woman's skaper (som dramatisert i den ferske biografen Professor Marston & The Wonder Women) forestilte henne en standardbærer for hans revolusjonerende syn på kjønn, seksualitet og feminisme; den opprinnelige 1960-tallet inkarnasjonen av Iron Man var Marvel Universes viktigste antikommunistiske Avenger; Spider-Man medskaper Steve Ditko opprettet en hel liste over helter for Charlton Comics (inkludert Blue Beetle og The Question) dedikert til å fremme sin tro på objektivistisk moral-filosofi.
Denne siden: X-menns store salgssted er politisk
Side 2: Black Panther har taklet X-menns politikk (og gjort det bedre)
X-menns store salgssted er å være politisk
Men når det gjelder sosial rettferdighetsmetafor, er det få eiendommer som kan berøre Marvels X-Men. Ideen om helter hvis spesielle evner gjorde at de ble beskyldt for å beskytte frykt eller til og med hate dem, ble bakt inn i Marvel Universe-fortellingen nesten fra begynnelsen, men de mutante karakterene var i en klasse for seg selv. Opprettet av Stan Lee og Jack Kirby midt i den sosiale omveltningen av borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet, ble seriens opprinnelige gode / onde scenario innrammet rundt konkurrerende svar på mutantene selv som metaforer for andre forfulgte minoriteter fra den virkelige verden: Professor Xaviers X-Men bruker sine ferdigheter til å bekjempe kriminalitet delvis for å demonstrere at mutanter ikke bare var "trygge" men samfunnsnyttige, mens Magneto "Brotherhood of Evil Mutants"var militante som ønsket å styrte menneskelig sivilisasjon og styre den.
Riktignok var metaforen aldri akkurat perfekt; husk ikke at den vanlige stenografien til Xavier og Magneto som stand-ins for Martin Luther King og Malcom X føles i 2018 som en offensivt grotesk overforenkling av dikotomien i begge menns ideologier (spesielt på Brorskapets slutt, siden Black Militant. bevegelser fra tiden pleide å fokusere på samfunnet / nabolagets forsvar og selvforsyning snarere enn væpnet opprør), superheltekonteksten i seg selv mudret poenget noe; av alle de utallige grunnene til at rasemessige, religiøse og seksuelle / kjønnsminoriteter har funnet seg marginalisert i USAs historie, har ikke "frykt for overmenneskelige evner" vært en av dem. Men konseptet viste seg fruktbart for senere å ta på seg materialet for å vise større dybde, som Chris Claremonts "God Loves,Man Kills "historie og X-Men-filmens live-action-filmer 'mer eksplisitte paralleller til LGBTQ-rettighetene kjemper fram til og med å kaste fremtredende homofile rettighetsaktivist Ian McKellan som Magneto.
Og selv om det er sant at ikke alle X-Men-historier har sentrert dette spesielle aspektet av karakterene som hovedfortellingens fokus, har det en tendens til å være det viktigste som skiller dem fra andre superhelteam. Som sådan har det blitt sterkt forventet blant noen fans at hvis og når karakterene kommer "hjem" til Marvel Cinematic Universe (etter den fremdeles påkjøpet av Disney Centers Fox film- og TV-eiendeler) at dette ville fortsette å være tilfelle for å hjelpe dem med å skille seg ut fra The Avengers eller The Guardians of the Galaxy. Men Marvel i seg selv kan ha komplisert bruken av den aktuelle fortellingen på en uventet måte - nemlig å la den nybegynnede superstjerne-regissøren Ryan Coogler gjøre Black Panther til den mest politisk belastede billettkontoret i nyere tid.
Side 2 av 2: Black Panther har taklet X-menns politikk (og gjort det bedre)
1 2