Good Boys tar publikum tilbake til 6. klasse når hovedpersonene lærer om kyssing, fester og så mye mer. Før premieren 16. august pratet de tre unge stjernene i filmen - Jacob Tremblay, Keith L. Williams og Brady Noon - med Screen Rant om deres roller. Enda viktigere, skjønt, de delte underverkene av sympati-puking og den tragiske skjæringen av deres "Bang Bang" -danssekvens.
Det første spørsmålet jeg har til dere er hvem som er mest lik karakteren deres? Eller hvis du måtte velge hvem som skulle være hverandres karakterer, hvem ville dere være basert på personlighetene deres?
Brady Noon: Jeg tror vi alle passer til karakterene våre. Jeg tror vi alle vil si det. Keith har flest likheter med karakteren sin av seg selv, jeg føler det, for du er liksom pappaen til gruppen. Du holder oss i sjakk.
Keith, ryktet har det at du har den svakeste magen? Er dette sant?
Brady Noon: Jeg startet ikke dette ryktet.
Keith L. Williams: Ja. Jeg startet ryktet, faktisk. Han kom mye til rommet mitt.
Jacob Tremblay: Jeg og Keith har sympati.
Keith L. Williams: Vi har sympati.
Jacob Tremblay: Det er en telepatisk ting.
Jeg har aldri hørt begrepet sympati puking.
Jacob Tremblay: Hvis en av oss kaster opp, vil den andre kaste opp.
Keith L. Williams: Ja, så vi er i utgangspunktet koblet sammen.
Jeg ville ikke passet inn i gruppen din, for hvis jeg lukter, ville jeg også kaste opp. Det ville ikke være gøy, og du ville bare komme deg ut av rommet på det tidspunktet.
Brady Noon: Jeg ville bare løpt, ja. Jeg løp ut av studioet bak kulissene, og da jeg kom tilbake, pekte de på siden. Og kameraet rullet fortsatt. Jeg kom inn, og jeg var som: "Vi kommer tilbake neste gang."
Og dette gjorde motorveien?
Keith L. Williams: Dette var under pressen.
Brady Noon: Det var bare press fra to uker siden.
Men også, under motorveiscenen, hadde dere pukkerfaring.
Jacob Tremblay: Ja, jeg måtte falske kaste opp. Så kastet Keith real opp, så kastet jeg det virkelig. Så klarte Brady å holde den inne. Gjorde du det? Eller kastet du opp?
Brady Noon: Nei, jeg lo bare.
Keith L. Williams: Han lo.
Nå gjorde dere massevis av improvisasjon på denne filmen uten erfaring. Hva lærte dere om improv? Spesielt siden jeg hørte improvisasjon er 40% av filmen, ikke sant?
Keith L. Williams: Det var det jeg sa.
Jeg baserer dette på tallene dine, Keith.
Brady Noon: Jeg mener, bare vet i en grad når (det) er for mye. Som om det er en rørende scene, vil du egentlig ikke improvisere noe. Men som om det er en morsom, slags kort scene, kan du rote med den for å se hva som føles riktig.
Nå hadde du tydeligvis en fantastisk scene med Rock of Ages-musikalen.
Keith L. Williams: Jeg trodde han skulle si Rock. Jeg er som, "Hvilken scene ?!"
Nei, Rock of Ages-scenen. Hva er noen av de fremtredende scenene dere hadde? Fordi jeg hørte at scenen var litt utvidet og kanskje hadde blitt kuttet ut. Er det noen ting i filmen som kan ha blitt kuttet ut, og du var som, “Åh, mann, jeg skulle ønske de hadde holdt det inne?
Jacob Tremblay: Å, ja. Ja, den store dansescenen. Det er denne store dansescenen.
Keith L. Williams: I kjøpesenteret. "Bang Bang."
Beskriv imidlertid denne dansescenen i kjøpesenteret. Fordi jeg har hørt det fra et par av dere individuelt, men hva var scenen?
Brady Noon: OK, så det var bokstavelig talt en tre-dagers shoot. Vi hadde uker og uker med koreografi av vår fantastiske koreograf, Paul Becker.
Keith L. Williams: Å, ja. Han gjorde også Riverdale.
Brady Noon: Og så måtte vi lære sangen; vi måtte synge sangen og spille inn den i en messe. Vi gjorde alle tingene, og så var det en tre-dagers skyte inn - hvor skjøt vi? Langley. Det var i et kjøpesenter. Det tok så lang tid, og så ble den bare kuttet ut. Vi hadde som upassende stakk. Det var morsomt.
Keith L. Williams: Vi stakk med den babyen. Husker du babyen?
Brady Noon: Ok, det var ikke en skikkelig baby.
Keith L. Williams: Det var en skikkelig baby. Husker du babyen? Vi måtte like å danse rundt ham. Og du stakk.
Brady Noon: Det var karakterene våre. Så: ansvarsfraskrivelse før vi blir arrestert for seksuell trakassering. Bare så du vet, ble det skrevet. Det var ikke impro.
Keith L. Williams: Å, ja. Å, snakker vi fortsatt om? Jeg trodde vi fortsatt snakket om dansingen, ikke sant?
Vi snakker om dansingen.
Keith L. Williams. Ja, det skjedde. Det var en skikkelig baby. Han het Jonah. Det var en skikkelig baby.
Ja. Det er sykt. Vel, dere gjorde en fantastisk jobb. Det er en morsom film. Takk så mye for tiden din.
Jacob Tremblay: Takk.