Med retur av Game of Thrones på søndag har det nest siste kapittelet i HBO-serien begynt. Som en av de siste 13 episodene av showet og premieren på sesong 7 hadde 'Dragonstone' den misunnelsesverdige oppgaven å sette opp begynnelsen på slutten for en av verdens mest populære TV-serier. Men mens en god del av episodens ekstra store kjøretid ble viet til å plante frøene resten av sesongen og serien, gjorde det lavere tempoet også at det slankere ensemblet kunne skinne på måter som karakterene deres sjelden har de siste årene.
Noen av de sterkeste scenene i episoden kom takket være den økende spenningen mellom Sansa Stark og Jon Snow. Som den rettmessige arvingen til Winterfell og den nyutnevnte kongen i Nord, har begge politiske grunner til at de vil ta ansvaret. På samme tid har de to separate historiene de siste seks sesongene formet dem begge til intelligente og drevne ledere som hver bringer mye til bordet. Som et resultat deler de veldig forskjellige verdenssyn og prioriteringer, noe som fører til deres anspente tête-à-tête i storsalen til familiens borg.
Utvekslingen har mange som spør hvem som hadde rett og hvem som hadde feil, men realiteten er at begge planene deres var sunne, de snakket bare til forskjellige tolkninger av hvordan de skulle komme videre. Og det er den veldig dikotomien som ikke bare har formet både showet og bøkene siden begynnelsen, men som vil være avgjørende for å komme mot sluttspillet.
Sansa og Jon's Argument
Det aktuelle argumentet kan virke som en triviell sak, men det er den perfekte diskusjonen for forfatterne å kartlegge de kontrasterende personlighetene til Sansa og Jon som ledere. Juridisk sett er Bran den sanne arvingen til Winterfell og dermed den som skal krones til kongen i Nord. Gitt at det meste av verden tror han er død, faller den æren imidlertid til Sansa. I Dorne-verdensbildet holder det dobbelt så mye som Sansa er den eldste levende Stark. Uansett har hun det sterkeste kravet. For ikke å nevne, det var planleggingen hennes som brakte Littlefingers tropper forrige sesong og vant tilbake Winterfell fra Boltons.
På den annen side er Jon en Stark i blodet og var en gang Lord Commander of the Night's Watch. Han er også en begavet militærleder og dekket seg i herlighet under Slaget om Bastards. Dessuten har han ikke bare sett den sanne trusselen fra de hvite vandrerne, men kjempet - og drept - dem. For nordlendingene ser det ut til at de har lettere for å ignorere Jons bastard enn Sansas kjønn.
Når de to stikker av om de skal straffe eller tilgi Umbers og Karstarks, beviser både Sansa og Jon hvis barn de er. Jon velger historie og familiens ære, og nekter å la krigstidene til noen få fjerne århundrer med lojalitet mellom de store nordlige husene. Sansa viser i mellomtiden noen nyanser av Catelyn, men viser til slutt hvem som lærte henne om livet: Cersei og Littlefinger.
Mens Jon beundrer standhaftigheten til Ned og Robb, husker Sansa at deres stive ideologi fikk dem drept. Jon føler at det er viktigere å binde de resterende nordlendingene mot sin felles fiende, mens Sansa vil sikre at forrædere blir straffet og de lojale blir belønnet. Realiteten er at de begge har rett.
Neste side: Politikk og krig
1 2