Academy Awards søker å promotere filmbransjen på sitt beste, og hyller de ofte usynlige arbeidskraftelementene som kreves for å lage en film. Med hovedseremonien, samt æres- og teknisk Oscar, er akademiets mål å anerkjenne og belønne hvert tannhjul i den finjusterte maskinen som holder Hollywood i gang.
Likevel gjenstår en rekke blinde flekker. En av bransjens mest dyktige undergrupper av utøvere har kjempet i flere tiår for å bli inkludert i prisutdelingskategoriene med liten fremgang i horisonten. Til tross for den åpenbare dyktigheten og den høye risikoen for stuntarbeid, er akademiet fortsatt nølende med å opprette en pris for beste stunts for å feire deres innsats. Stuntmannen Jack Gill har kjempet for å bli tatt med i prisene siden 1991. I fjor protesterte over hundre stuntutøvere fra hele bransjen utenfor akademiets kontor i Beverly Hills, og samlet over 50 000 underskrifter på en petisjon som krevde anerkjennelse under tildelingene. Dessverre har det blitt gjort små fremskritt.
Stuntarbeid på film har en historie som er så gammel som Hollywood selv. I løpet av mediumets tidlige år, ville cowboys og sirkusartister uten arbeid bli ansatt for å opptre i jaktscener i vestlige serier, mens karnevalsmodeller som Rodman Law, som gjorde seg kjent for fallskjermhopping utenfor Frihetsgudinnen, ble hentet inn å tromme opp virksomheten. Vaudeville-utøver Helen Gibson var så suksessfull som stuntartist at hun ble stjernen i en kortfilmserie kalt The Hazards of Helen, hvor hun utførte heroiske bragder som å hoppe fra tog i bevegelse og hoppe på galopperende hester midt i jakten.
Stuntarbeid ble et heltidsyrke for mange av disse innleide hendene, og snart ble det domene til noen av tidlige Hollywoods største stjerner, særlig komikere som Harold Lloyd og Buster Keaton. Lloyds mesterverk Safety Last! har ikke bare en av de mest ikoniske stuntene i Hollywoods historie - der Lloyd henger fra et klokketårn - men er et tidlig eksempel på at bransjen tar stuntarbeid på alvor som noe å replikere. Planleggings- og sikkerhetsutstyr ble normen og tillot regissører å gjøre om scener med minimal nedetid og redusert livsfare.
Med den storslåtte alderen som vokste på 60- og 70-tallet, tillot moderne stuntteknologi større skuespill takket være kuleskudd, kollisjonsputer og mer sofistikert trådarbeid. Stunt menn som Vic Armstrong og Bill Hickman ble kjent i filmer som Raiders of the Lost Ark og The French Connection. Publikums tørst etter ekstravagant skuespill økte, og det samme gjorde stuntene som ble tilbudt, med stjerner som Jackie Chan som fikk innflytelse med det vestlige publikum takket være scener som 100-fots plansklie i Police Story.
Ettersom blockbustere og spenningsfestene med høy oktan forblir teltstolpene i den moderne industrien, med utvidede universer og multi-million dollar-franchiser som dukker opp i hvert studio, er synligheten for stuntarbeid på et helt toppnivå. 2015s Mad Max: Fury Road ble hyllet for bruken av praktiske effekter og stunt menn og kvinner, og fikk ti Oscar-nominasjoner for sin innsats, hovedsakelig i tekniske kategorier. Stuntarbeidere er en avgjørende del av ensemblet i Marvel-universet, samt Christopher Nolans Batman-trilogi, hvor sistnevnte inkluderte en scene i The Dark Knight der en 16-hjulet semi-truck vippet 180 grader med en stuntmann bak rattet hele tiden. Selv store A-lister som Tom Cruise er opptatt av å bøye musklene sine og forplikte seg til den slags stunts som vil få mang en produsent til å skjelve av frykt.Stuntarbeid spiller en stor rolle i å gjøre filmen til å oppleve autentisk, men likevel arbeides det uten å betale.
Fremveksten av CGI kan spille en rolle i stuntarbeideres kamp for anerkjennelse. Mens datorgenererte effekter gir en mye tryggere opplevelse for alle involverte, blir mange publikum slått av av metningen av slike bilder, uansett hvor realistiske de er, og ønsker noe "ekte". Det er en økende frykt blant stuntarbeiderforeninger for at slik fremgang vil sette mange mennesker ut av arbeid, noe som vil være en annen god grunn for akademiet å inkludere en kategori for beste stuntarbeid: Økt synlighet for arbeidet vil minne publikum om dets verdi i bransjen.
Økt bruk av CGI har også redusert den fortsatte rollen som stuntlag spiller på de største, mest populære filmene i året. Antagelsen er fortsatt at den dødsutfordrende prestasjonen publikum er nittet av, må være datagenerert, selv når de ikke er det. Denne Catch-22-situasjonen setter filmskapere og stuntlag i en vanskeligere situasjon for å prøve å finne en balanse mellom datamaskingenererte og praktiske effekter. Ofte er svaret så enkelt som penger: Det er bare billigere å animere noen senere.
Noen i bransjen er også nølende med å erkjenne arbeidstuntteamene gjør i tilfelle det overskygger filmens store navnestjerner. Et lignende argument brøt ut for flere år siden under Oscar-kampanjen for Darren Aronofsky's Black Swan, som stod sterkt på den imponerende mengden ballettarbeidsstjerne Natalie Portman gjorde for rollen, og den påfølgende kontroversen etter at en danser kom frem for å kreve æren for arbeidet.. Filmproduksjon er fortsatt et samarbeid, men som stuntarbeider Ben Bray bemerket, "Jeg tror ganske enkelt at akademiet fremdeles vil at mellomamerika skal tro at deres helter, skuespillerne, faktisk gjør sine egne stunts."
Stuntarbeidere har tidligere blitt belønnet av akademiet, men bare i heders- eller tekniske Oscar-utmerkelser, aldri hovedutstillingen: Hal Needham, Vic Armstrong og Yakima Canutt mottok alle priser de siste 50 årene. Mange av problemene angående mangelen på en stor pris fra akademiet ligger i industripolitikken. Det har blitt hevdet at det ikke er nok utøvere i selve akademiet til å utgjøre en hel kategori (rundt tjue utøvere har akademimedlemskap). Gitt akademiets økte nylige innsats for å diversifisere medlemskapet i retning av kjønn og rase, virker det som et naturlig skritt å utvide det til underrepresenterte områder i filmindustrien.
Screen Actors Guild har gjort store fremskritt på denne fronten ved å legge til en pris for fremragende prestasjoner av et stuntensemble i både film og TV, mens Taurus World Stunt Awards har feiret de beste i bransjen i mange år nå. Likevel er Oscar-utdelingen toppen av filmprestasjonen, og utelukkelsen av stuntarbeid fra ensemblet er en skammelig feil. Stuntarbeid er like viktig for suksessen til en stor film som skuespillet eller andre tekniske aspekter, og etter flere tiår med banebrytende arbeid som bidro til å gjøre Hollywood til det det er, er det på tide at stuntyrket og dets arbeidere hadde sin plass i bransjen, som samt filmhistorie, sikret.