Screen Rant's Rob Frappier Anmeldelser Survival of the Dead
Survival of the Dead, den sjette filmen i George Romeros "Dead" -franchise, kan være regissørens rareste zombiefilm ennå. Blanding av sjangere fritt, Survival er til tider en vestlig, en tradisjonell splatter-flick og en Looney Tunes-tegneserie. Dessverre er resultatet en rotete film som mangler Romeros sosiale varemerke og leverer få, om noen, relatable karakterer.
Survival of the Dead finner sted på den fiktive Plum Island hvor to irske familier har vært i krig i flere tiår (tenk Hatfields vs. McCoys, men med brogues). O'Flynn-klanen, ledet av Patrick, mener at zombier bør drepes umiddelbart, ingen spørsmål. The Muldoons, ledet av Seamus, mener at zombier bør holdes i live i tilfelle det blir funnet en kur for deres tilstand. Mellom disse feuding-familiene sitter et band med AWOL National Guard-soldater (første gang sett i 2007's Diary of the Dead) som bare ønsker å finne et rolig sted å ri ut zombieopprøret i fred.
Jeg vil beskrive handlingen videre, men det er egentlig ingenting å si. Noen få konvensjonelle zombieklisjer dukker opp (dvs. at noen er litt, men skjuler det for de andre), men mesteparten av filmen består av O'Flynn og Muldoon patriarkene som bytter på å klage på hverandre. Det er også noen delplott som involverer nasjonalgardens soldater, men ingen av dem fortjener særlig oppmerksomhet og gjør lite for å legge til filmens generelle glede.
På gore-siden sprinkles en rekke utmerkede og kreative zombiedrap gjennom hele filmen (et øyeblikk med en brannslukningsapparat fikk meg til å le høyt), og det er noen gode praktiske effekter. Dessverre går Romero litt overbord på CGI under filmen, noe som fører til altfor mange billige hodeskudd.
Verre enn den så som så CGI er imidlertid det faktum at filmen mangler noen reell følelse av spenning. Jeg vet at folk flest ser på zombiefilmer for kjedet, men burde det ikke være noen skremminger? Åpningspoeng forteller oss at zombiene bare har gått blant de levende i en kort periode, men tegnene i Survival går frimodig rundt, helt redde.
Når det gjelder sosial kommentar, antar jeg at hvis Survival of the Dead lærer oss noe, er det at zombier "dør" lett, men gamle følelser dør hardt. Patriarkene til Muldoon og O'Flynn-klanene er like ensidige som zombiehordene som omgir dem. Dette gjør dem ikke spesielt sympatiske eller morsomme å se på, men det tjener til å bevise et poeng.
I teorien er måten tegnene nekter å komme til noen mellomgrunn ment å representere menneskehetens manglende evne til å forene seg i møte med en større trussel, det være seg klimaendringer, global utvikling, eller, du vet, zombier. Dessverre er Romeros karakterer for underutviklede til at hans tiltale for primitiv tribalisme kan slå et resonant akkord.
1968-klassikeren Night of the Living Dead er og vil alltid være Romeros beste film. Den hadde en revolusjonerende innvirkning på uavhengig filmproduksjon og har hatt sterk innflytelse på skrekkgenren i mer enn 40 år. Blant Romeros moderne zombiefilmer synes jeg 2005's Land of the Dead er den mest underholdende og konseptuelt tilfredsstillende. Med Diary, og nå Survival, virker det imidlertid som om Romero er mer interessert i å leke med ideer enn å levere kvalitetsfilmer. Å se som mannen bokstavelig talt oppfant zombiefilmgenren, har selvfølgelig Romero mer enn opptjent denne retten.
Poenget: Survival of the Dead viser ikke Romero på toppen av formen, men det gir litt latter og en håndfull unike zombiedrap. Jeg forestiller meg at sjangerpurister vil finne nok i filmen til å rettferdiggjøre å se den, selv om jeg er i tvil om filmen vil fange opp med tilfeldig publikum.
Zombie-entusiaster kan se Survival of the Dead i komforten av sine egne hjem i dag gjennom video on demand, XBox Live, Playstation Network, Vudu og Amazon.com. Survival of the Dead treffer teatre 28. mai.
Vår vurdering:
2.5 av 5 (Ganske bra)